22+1
I dag har jeg vært til ny kontroll. Jeg har hatt noe kynnere i det siste og var spent på livmorhalsens lengde. Den hadde krympet fra ca 5 cm til 3.5. Iom at den fortsatt er så lang, så er det ikke krise. Meeeen, måtte ta det litt mer med ro, slik at det ikke blir krise. Det har jo vært ganske hektisk i det siste, så jeg tror nok det er skylden i kynnere osv. I morgen skal vi dra på juleferie, så da blir det slarrafenliv på hytta , det vil nok hjelpe.Så skulle vi titte litt på bebisen da. Den var så fin atte og vokste akkurat som den skulle. Den har lange bein og jeg må flire litt av det. Jeg er selv 1.58 og har ikke akkurat lange bein. Jeg ser liksom ikke for meg ei jente med lange bein, Thea er jo også veldig lita Så skulle vi ta en ekstra titt på kjønnet, bare for å være sikre. Hedda, ho kan like gjerne være en gutt Legen tør rett og slett ikke å si hverken, eller. Jeg har hele tiden hatt så sterk guttefølelse, så kanskje jeg allikevel har rett? Jeg beholder enda signaturen min og kaller bebis for Hedda, så får vi se ved neste kontroll Ellers gleder vi oss masse til å bli foreldre igjen. Jeg har endelig tort å slippe litt løs på følelsene og det begynner å bli for real dette her nå. Mannen har det likedan. Vi tør mer og mer å glede oss. Lille 2008 bebisen vår, vi er så glade i deg Nå skal jeg slenge meg nedpå litt, så da sier jeg GOD JUL og takk for detta året!
torsdag 31. januar 2008
05-12-2007
20 uker
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
20-11-2007
18+1
Første spark kjent utenpå magen. Akkurat en dag senere enn i forrige svangerskap. Så gøy !!
Første spark kjent utenpå magen. Akkurat en dag senere enn i forrige svangerskap. Så gøy !!
18-11-2007
Uke 18
Ikke så mye å skrive om egentlig. Hatt en pyton uke med mye hodevondt/migrene og mange timer liggende i sengen. Nå er jeg bare forferdelig trøtt, men det kommer av at snuppa nekter å sove om natta og i dag stod vi opp kl 04. Værsågod bli gææ´rn! I går kveld holdt bebis skikkelig rockeshow i magen min. Det var moro og en deilig følelse I dag er jeg 18 uker og da jeg gikk gravid med Thea kjente jeg på dagen i dag spark utenpå magen. Lurer på når det skjer denne gangen? Ingen blødninger på flere uker og ikke magevondt 22 november er det ordinær ultralyd Grugleder meg!
Ikke så mye å skrive om egentlig. Hatt en pyton uke med mye hodevondt/migrene og mange timer liggende i sengen. Nå er jeg bare forferdelig trøtt, men det kommer av at snuppa nekter å sove om natta og i dag stod vi opp kl 04. Værsågod bli gææ´rn! I går kveld holdt bebis skikkelig rockeshow i magen min. Det var moro og en deilig følelse I dag er jeg 18 uker og da jeg gikk gravid med Thea kjente jeg på dagen i dag spark utenpå magen. Lurer på når det skjer denne gangen? Ingen blødninger på flere uker og ikke magevondt 22 november er det ordinær ultralyd Grugleder meg!
12-11-2007
17+1
Åh, det har vært så deilig å være på hytta. Det var balsam for sjela, for store og små I dag startet vi dagen med samtale på jordmorpoliklinikken. Kristin kjente oss igjen og det var så godt å snakke med henne. Det som skjer nå er at vi skal gå jevnlig hos henne fram til fødsel. Mannen er med på de samtalene han vil, for han trenger det også! Vi vil nå ha ett "team" rundt oss, som vil følge oss fram til mål. Det er iallefall sagt slik og jeg håper dette vil fungere i praksis.Jeg har i tillegg vært hos jordmor i dag. Ho er også helt fantastisk å snakke med. Som ho sier, dere har jo ikke bearbeidet noe fra sist gang! Og nei, det stemmer nok det. Det har rett og slett ikke blitt prioritert. Vi har hatt en stor glede å konsentrere oss om, Thea Så alle vonde ting og tanker er skyvd vekk og bort. Og så har de kommet for fullt igjen nå Ellers var det kun spor etter proteiner og blodtrykket var fint. Hjertelyden lå på ca 150 i dag. Altså, alt normalt Nå er det bare å telle dager til ordinær ultralyd. Er spent, redd, nervøs, lykkelig, ja det meste ;)
Åh, det har vært så deilig å være på hytta. Det var balsam for sjela, for store og små I dag startet vi dagen med samtale på jordmorpoliklinikken. Kristin kjente oss igjen og det var så godt å snakke med henne. Det som skjer nå er at vi skal gå jevnlig hos henne fram til fødsel. Mannen er med på de samtalene han vil, for han trenger det også! Vi vil nå ha ett "team" rundt oss, som vil følge oss fram til mål. Det er iallefall sagt slik og jeg håper dette vil fungere i praksis.Jeg har i tillegg vært hos jordmor i dag. Ho er også helt fantastisk å snakke med. Som ho sier, dere har jo ikke bearbeidet noe fra sist gang! Og nei, det stemmer nok det. Det har rett og slett ikke blitt prioritert. Vi har hatt en stor glede å konsentrere oss om, Thea Så alle vonde ting og tanker er skyvd vekk og bort. Og så har de kommet for fullt igjen nå Ellers var det kun spor etter proteiner og blodtrykket var fint. Hjertelyden lå på ca 150 i dag. Altså, alt normalt Nå er det bare å telle dager til ordinær ultralyd. Er spent, redd, nervøs, lykkelig, ja det meste ;)
05-11-2007
Uke 16+1
Er ikke så ofte jeg skriver, ikke slik som sist gang, da var det hver uke.Jeg merker at jeg har endel negative tanker. Jeg kan snakke som at "da bebis kommer" osv, men innerst inne har jeg faktisk ikke tro på det. Helt sant, jeg tror liksom ikke på at jeg kommer til å få en levende født bebis i april. Det er nok veldig bar vi skal til samtale neste mandag!!Uka som har vært nå har vært tøff. Jeg har hatt daglig hodepine, vært svimmel og har bare villet sove. På lørdag ringte jeg opp på sykehuset og de ville jeg skulle komme en tur. Jeg er jo så livredd for svangerskapsforgiftning. Det er sjeldent at det kommer så tidlig, men det skjer det også. Og alle vet jo at det er dødsfarlig så tidlig, bokstavelig talt!Fikk målt blodtrykk og tatt urinprøve. Blodtrykket hadde gått noe ned og var 113/67, mulig det var årsak til at jeg var litt svimmel. Jeg hadde faktisk +1 på proteiner i urin. Først målte de til +2, men så tok de en ny måling med et mer riktig apparat å måle med og da kom de til +1. Det var ikke noe å bekymre seg for sa de, men jeg liker det ikke.Vi fikk også tatt en titt på bebis, som hadde det bra. Den veivet med armer og smattet med munnen sin. Det er en veldig deilig følelse der og da, synd at jeg glemmer så fort disse positive stundene Livmorhals ble målt til 36mm. Flott Bekymrer meg jo selvfølgelig mye for det også.Gravidmagen begynner virkelig og synes nå. Har måttet hoppe over i mammabukser, men det er litt kos også da, selv om jeg slett ikke liker at vekta raser i full fart oppover.Har fortsatt mensmurring, samt kloring i korsrygg. De finner ingen årak til dette, men jeg ser de har notert det i papirene sine. Det er ekkelt og kan vare sammenhengende i 2 døgn. Minner meg om da jeg endte opp i hui og hast i sykehussenga Me not like!Nå har mann og barn dratt ut av huset. Jeg skal legge meg på sofaen og sove en liten time, for så å rydde litt her.På onsdag drar vi på hytta og det skal jammen bli godt. Da koser vi oss, vi på to bein og han på fire bein
Er ikke så ofte jeg skriver, ikke slik som sist gang, da var det hver uke.Jeg merker at jeg har endel negative tanker. Jeg kan snakke som at "da bebis kommer" osv, men innerst inne har jeg faktisk ikke tro på det. Helt sant, jeg tror liksom ikke på at jeg kommer til å få en levende født bebis i april. Det er nok veldig bar vi skal til samtale neste mandag!!Uka som har vært nå har vært tøff. Jeg har hatt daglig hodepine, vært svimmel og har bare villet sove. På lørdag ringte jeg opp på sykehuset og de ville jeg skulle komme en tur. Jeg er jo så livredd for svangerskapsforgiftning. Det er sjeldent at det kommer så tidlig, men det skjer det også. Og alle vet jo at det er dødsfarlig så tidlig, bokstavelig talt!Fikk målt blodtrykk og tatt urinprøve. Blodtrykket hadde gått noe ned og var 113/67, mulig det var årsak til at jeg var litt svimmel. Jeg hadde faktisk +1 på proteiner i urin. Først målte de til +2, men så tok de en ny måling med et mer riktig apparat å måle med og da kom de til +1. Det var ikke noe å bekymre seg for sa de, men jeg liker det ikke.Vi fikk også tatt en titt på bebis, som hadde det bra. Den veivet med armer og smattet med munnen sin. Det er en veldig deilig følelse der og da, synd at jeg glemmer så fort disse positive stundene Livmorhals ble målt til 36mm. Flott Bekymrer meg jo selvfølgelig mye for det også.Gravidmagen begynner virkelig og synes nå. Har måttet hoppe over i mammabukser, men det er litt kos også da, selv om jeg slett ikke liker at vekta raser i full fart oppover.Har fortsatt mensmurring, samt kloring i korsrygg. De finner ingen årak til dette, men jeg ser de har notert det i papirene sine. Det er ekkelt og kan vare sammenhengende i 2 døgn. Minner meg om da jeg endte opp i hui og hast i sykehussenga Me not like!Nå har mann og barn dratt ut av huset. Jeg skal legge meg på sofaen og sove en liten time, for så å rydde litt her.På onsdag drar vi på hytta og det skal jammen bli godt. Da koser vi oss, vi på to bein og han på fire bein
Abonner på:
Innlegg (Atom)