Nå har jeg fått flyttet dagbøkene mine hit. Det var litt av en jobb og jeg har ikke rukket og fått redigere osv. Ser at det er mye gramatiske feil , men det får jeg ta senere. Alle smilyene forsvant da jeg flyttet den hit og da mangler det punktum og mellomrom og div, men den er da leselig fordet!
I dag er jeg 28+1.
Vært til kontroll i dag. Var veldig spent iom at jeg har hatt endel vondter og murringer de 3 siste dagene.
Har vært mye oppe denne uken og til og med gått ett par småturer. Det er heller ikke lett å la vaskefilla ligge, selv om den nok har vært mest tørr;)
Så til kontrollen, livmorhalsen var 35mm. Det er jo bare så supert som det går an! Hadde fortsatt en liten nebbing på livmorhals, men det var så og si ubetydelig. Jeg kan nå leve normalt og skal faktisk ikke tilbake før om 3 uker. Kommer selvfølgelig rett inn om det skulle være noe og det er kjempe betryggende!
I går var jeg til samtale på jordmor poliklinikken. Jeg snakket om tiden som hadde vært og syns selv at jeg psykisk har klart og klarer meg veldig bra. Jeg sier ikke at dette har vært lett, men har helt klart taklet dette annerledes enn i sist svangerskap.
Jeg vet at H nok sliter endel mer enn meg. Han er veldig redd for at det skal skje meg noe og går nok kanstant med en frykt inni seg. Men han er betraktelig roligere enn han var :)
Nå har jeg akkurat lagt snuppa og jeg skal bake brød.
See ya!
torsdag 31. januar 2008
24-01-2008
Rapport fra i dag 27+1.
Har i dag vært til kontroll. Lmh målte 38 mm Jeg kan opp og stå og gå litt igjen. Men alt med måte. Fikk også en sniktitt av Hedda i dag og ho var så skjønn. Det er virkelig en liten bebis inni magen min, altså Åh, jeg gleder meg så til å bli tobarns mamma.
Startvekt: 59.5
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
Har i dag vært til kontroll. Lmh målte 38 mm Jeg kan opp og stå og gå litt igjen. Men alt med måte. Fikk også en sniktitt av Hedda i dag og ho var så skjønn. Det er virkelig en liten bebis inni magen min, altså Åh, jeg gleder meg så til å bli tobarns mamma.
Startvekt: 59.5
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
20-01-2008
En liten oppsummering 26+4
Kan begynne med 3d ultralyden som vi hadde gledet oss så masse til, som ble en stor skuffelse. Legen tok et kjapt overblikk over bebis og så brukte hun lang tid på å prøve å få tatt noen fine bilder av henne. Det skulle vise seg å være svært vanskelig, da frøkna ikke ville vise seg fram. Men vi fikk da vite at alt er i sin skjønneste orden og frøkna fortsatt er ei frøken I samme slengen skulle jeg også sjekke lmh og den hadde forkortet seg til 29 mm. Fikk beskjed om å leve normalt.Vi dro så på hytta for å slappe av litt. Vår kjære, kjære hund skulle også omplasseres denne helgen, så derfor var vi også oppover på de kanter. Helgen ble alt annet enn rolig. For det første var det utrolig vondt å gi fra meg bikkja mi og i tillegg ble både Thea og jeg syke. Så den hytteturen ble bare slitsom!På torsdag var jeg til ny kontroll av lmh. Den hadde jammen meg forkortet seg ytterligere noen millimeter og nå var den på 26 mm. Det er som Anne Grete Preus synger, av og til er 1 millimeter nok og 3 var mer enn nok, for nå ble det sofa på meg. Fikk valget mellom sofa og sykehuset og prøver da å ruge hjemme.Må få presisere at det ikke er noen krise enda, men jeg må ligge for å forhindre denne krisen!Det skulle vise seg at å ruge hjemme faktisk ikke er så lett. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for jentungen og mannen. Det er ikke så lett å si til snuppa og prøve å få henne til å forstå at nei mamma kan ikke det, nei mamma kan ikke løfte deg, mamma kan ikke være med å leke. Jeg ser at ho undrer seg og det er vondt!Mannen har jeg også veldig vondt av. Han var i grunn sliten nok fra før og nå må han springe hit og dit og varte opp meg, stelle hus, ordne med Thea. Huff, jeg måtte gråte en liten skvett forrige kvelden, men mannen trøstet så godt han kunne og sier som alltid at dette ordner seg jenta mi Jeg tenker mange ganger på at det kanskje hadde vært bedre å ligget på sykehuset. Stenge verden litt ute og bare ruge på. Jeg vet ikke, jeg..Fysisk og psykisk så er det slitsomt, men allikevel holder jeg motet oppe. Som jeg har skrevet før så tror jeg at dette kommer til å gå bra. Jeg er nesten sikkerMen klart noian har klart å ta tak i meg ett par ganger og jeg blir livredd av å tenke på at det skal skje en fødsel nå. Du må vente lille venn. Du har det så mye bedre inne i mammas trygge hule. Vi har masse kjærlighet å gi deg skulle du komme nå, men ikke noe utstyr Bli der, du Jeg har influensa på dag 9. Bare det i seg selv oppi alt annet er slitsomt. Var hos lege i går og burde ha penicillin, men kunne ikke få pga bebis. Så det eneste er å prøve og sove det av seg! Jeg syns ikke jeg har gjort noe anna enn å sove de siste dagene Er så lei allerede og dette kan dreie seg om sofasliting i 2-6 uker Men jeg vet jo fra sist gang at premien er så vanvittig stor. Så stor at jeg har vanskeligheter med å finne ord Nå kommer det en liten venn som vil ha oppmerksomhet her, så får vel gi meg.Jeg ruger på og så hørs vi!
__________________
Kan begynne med 3d ultralyden som vi hadde gledet oss så masse til, som ble en stor skuffelse. Legen tok et kjapt overblikk over bebis og så brukte hun lang tid på å prøve å få tatt noen fine bilder av henne. Det skulle vise seg å være svært vanskelig, da frøkna ikke ville vise seg fram. Men vi fikk da vite at alt er i sin skjønneste orden og frøkna fortsatt er ei frøken I samme slengen skulle jeg også sjekke lmh og den hadde forkortet seg til 29 mm. Fikk beskjed om å leve normalt.Vi dro så på hytta for å slappe av litt. Vår kjære, kjære hund skulle også omplasseres denne helgen, så derfor var vi også oppover på de kanter. Helgen ble alt annet enn rolig. For det første var det utrolig vondt å gi fra meg bikkja mi og i tillegg ble både Thea og jeg syke. Så den hytteturen ble bare slitsom!På torsdag var jeg til ny kontroll av lmh. Den hadde jammen meg forkortet seg ytterligere noen millimeter og nå var den på 26 mm. Det er som Anne Grete Preus synger, av og til er 1 millimeter nok og 3 var mer enn nok, for nå ble det sofa på meg. Fikk valget mellom sofa og sykehuset og prøver da å ruge hjemme.Må få presisere at det ikke er noen krise enda, men jeg må ligge for å forhindre denne krisen!Det skulle vise seg at å ruge hjemme faktisk ikke er så lett. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for jentungen og mannen. Det er ikke så lett å si til snuppa og prøve å få henne til å forstå at nei mamma kan ikke det, nei mamma kan ikke løfte deg, mamma kan ikke være med å leke. Jeg ser at ho undrer seg og det er vondt!Mannen har jeg også veldig vondt av. Han var i grunn sliten nok fra før og nå må han springe hit og dit og varte opp meg, stelle hus, ordne med Thea. Huff, jeg måtte gråte en liten skvett forrige kvelden, men mannen trøstet så godt han kunne og sier som alltid at dette ordner seg jenta mi Jeg tenker mange ganger på at det kanskje hadde vært bedre å ligget på sykehuset. Stenge verden litt ute og bare ruge på. Jeg vet ikke, jeg..Fysisk og psykisk så er det slitsomt, men allikevel holder jeg motet oppe. Som jeg har skrevet før så tror jeg at dette kommer til å gå bra. Jeg er nesten sikkerMen klart noian har klart å ta tak i meg ett par ganger og jeg blir livredd av å tenke på at det skal skje en fødsel nå. Du må vente lille venn. Du har det så mye bedre inne i mammas trygge hule. Vi har masse kjærlighet å gi deg skulle du komme nå, men ikke noe utstyr Bli der, du Jeg har influensa på dag 9. Bare det i seg selv oppi alt annet er slitsomt. Var hos lege i går og burde ha penicillin, men kunne ikke få pga bebis. Så det eneste er å prøve og sove det av seg! Jeg syns ikke jeg har gjort noe anna enn å sove de siste dagene Er så lei allerede og dette kan dreie seg om sofasliting i 2-6 uker Men jeg vet jo fra sist gang at premien er så vanvittig stor. Så stor at jeg har vanskeligheter med å finne ord Nå kommer det en liten venn som vil ha oppmerksomhet her, så får vel gi meg.Jeg ruger på og så hørs vi!
__________________
17-01-2008
Så ble jeg en sofasliter, 26+1.Kontroll av lmh viste i dag en lengde på 26 mm. Altså den er noe forkortet siden kontroll i sist uke. Fanden altså!!Må ligge i minimum 2 uker, maks 6 uker. Fikk valget mellom sykehus og hjemme og prøver da hjemme.Skal skrive mer senere. Nå må jeg forte meg å gjøre unna litt småtteri før jeg gjør virkelighet av sofaslitingen!
03-01-2008
2008 og jeg skal bli 2 barnsmamma i år Det er ikke så mye å fortelle egentlig. Er mye sliten for tiden, men tror det kommer av en meget slitsom jul med masse sykdom på alle sammen.Har ikke hatt så veldig god tid til å tenke på at jeg er gravid, men merker jo den lille opptil flere ganger om dagen Har klart å karre meg over 24 uker og det er jo bare helt fantastisk. Tenk som vi sleit sist gang med å nå uke 24, det var liksom det som stod i hodet på oss og vi telte timer og dager. Jeg må jo si at jeg gleder meg til jeg passerer uke 32/33, da kan jeg vel klare å senke skuldrene skikkelig. Det er enda lenge til, men jeg tror nok jeg kommer dit og vel så det Den 10 jan skal vi på 3d/4d. Gleder oss veldig til det :)
20-12-2007
22+1
I dag har jeg vært til ny kontroll. Jeg har hatt noe kynnere i det siste og var spent på livmorhalsens lengde. Den hadde krympet fra ca 5 cm til 3.5. Iom at den fortsatt er så lang, så er det ikke krise. Meeeen, måtte ta det litt mer med ro, slik at det ikke blir krise. Det har jo vært ganske hektisk i det siste, så jeg tror nok det er skylden i kynnere osv. I morgen skal vi dra på juleferie, så da blir det slarrafenliv på hytta , det vil nok hjelpe.Så skulle vi titte litt på bebisen da. Den var så fin atte og vokste akkurat som den skulle. Den har lange bein og jeg må flire litt av det. Jeg er selv 1.58 og har ikke akkurat lange bein. Jeg ser liksom ikke for meg ei jente med lange bein, Thea er jo også veldig lita Så skulle vi ta en ekstra titt på kjønnet, bare for å være sikre. Hedda, ho kan like gjerne være en gutt Legen tør rett og slett ikke å si hverken, eller. Jeg har hele tiden hatt så sterk guttefølelse, så kanskje jeg allikevel har rett? Jeg beholder enda signaturen min og kaller bebis for Hedda, så får vi se ved neste kontroll Ellers gleder vi oss masse til å bli foreldre igjen. Jeg har endelig tort å slippe litt løs på følelsene og det begynner å bli for real dette her nå. Mannen har det likedan. Vi tør mer og mer å glede oss. Lille 2008 bebisen vår, vi er så glade i deg Nå skal jeg slenge meg nedpå litt, så da sier jeg GOD JUL og takk for detta året!
I dag har jeg vært til ny kontroll. Jeg har hatt noe kynnere i det siste og var spent på livmorhalsens lengde. Den hadde krympet fra ca 5 cm til 3.5. Iom at den fortsatt er så lang, så er det ikke krise. Meeeen, måtte ta det litt mer med ro, slik at det ikke blir krise. Det har jo vært ganske hektisk i det siste, så jeg tror nok det er skylden i kynnere osv. I morgen skal vi dra på juleferie, så da blir det slarrafenliv på hytta , det vil nok hjelpe.Så skulle vi titte litt på bebisen da. Den var så fin atte og vokste akkurat som den skulle. Den har lange bein og jeg må flire litt av det. Jeg er selv 1.58 og har ikke akkurat lange bein. Jeg ser liksom ikke for meg ei jente med lange bein, Thea er jo også veldig lita Så skulle vi ta en ekstra titt på kjønnet, bare for å være sikre. Hedda, ho kan like gjerne være en gutt Legen tør rett og slett ikke å si hverken, eller. Jeg har hele tiden hatt så sterk guttefølelse, så kanskje jeg allikevel har rett? Jeg beholder enda signaturen min og kaller bebis for Hedda, så får vi se ved neste kontroll Ellers gleder vi oss masse til å bli foreldre igjen. Jeg har endelig tort å slippe litt løs på følelsene og det begynner å bli for real dette her nå. Mannen har det likedan. Vi tør mer og mer å glede oss. Lille 2008 bebisen vår, vi er så glade i deg Nå skal jeg slenge meg nedpå litt, så da sier jeg GOD JUL og takk for detta året!
05-12-2007
20 uker
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
Abonner på:
Innlegg (Atom)