20-01-2008

En liten oppsummering 26+4
Kan begynne med 3d ultralyden som vi hadde gledet oss så masse til, som ble en stor skuffelse. Legen tok et kjapt overblikk over bebis og så brukte hun lang tid på å prøve å få tatt noen fine bilder av henne. Det skulle vise seg å være svært vanskelig, da frøkna ikke ville vise seg fram. Men vi fikk da vite at alt er i sin skjønneste orden og frøkna fortsatt er ei frøken I samme slengen skulle jeg også sjekke lmh og den hadde forkortet seg til 29 mm. Fikk beskjed om å leve normalt.Vi dro så på hytta for å slappe av litt. Vår kjære, kjære hund skulle også omplasseres denne helgen, så derfor var vi også oppover på de kanter. Helgen ble alt annet enn rolig. For det første var det utrolig vondt å gi fra meg bikkja mi og i tillegg ble både Thea og jeg syke. Så den hytteturen ble bare slitsom!På torsdag var jeg til ny kontroll av lmh. Den hadde jammen meg forkortet seg ytterligere noen millimeter og nå var den på 26 mm. Det er som Anne Grete Preus synger, av og til er 1 millimeter nok og 3 var mer enn nok, for nå ble det sofa på meg. Fikk valget mellom sofa og sykehuset og prøver da å ruge hjemme.Må få presisere at det ikke er noen krise enda, men jeg må ligge for å forhindre denne krisen!Det skulle vise seg at å ruge hjemme faktisk ikke er så lett. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for jentungen og mannen. Det er ikke så lett å si til snuppa og prøve å få henne til å forstå at nei mamma kan ikke det, nei mamma kan ikke løfte deg, mamma kan ikke være med å leke. Jeg ser at ho undrer seg og det er vondt!Mannen har jeg også veldig vondt av. Han var i grunn sliten nok fra før og nå må han springe hit og dit og varte opp meg, stelle hus, ordne med Thea. Huff, jeg måtte gråte en liten skvett forrige kvelden, men mannen trøstet så godt han kunne og sier som alltid at dette ordner seg jenta mi Jeg tenker mange ganger på at det kanskje hadde vært bedre å ligget på sykehuset. Stenge verden litt ute og bare ruge på. Jeg vet ikke, jeg..Fysisk og psykisk så er det slitsomt, men allikevel holder jeg motet oppe. Som jeg har skrevet før så tror jeg at dette kommer til å gå bra. Jeg er nesten sikkerMen klart noian har klart å ta tak i meg ett par ganger og jeg blir livredd av å tenke på at det skal skje en fødsel nå. Du må vente lille venn. Du har det så mye bedre inne i mammas trygge hule. Vi har masse kjærlighet å gi deg skulle du komme nå, men ikke noe utstyr Bli der, du Jeg har influensa på dag 9. Bare det i seg selv oppi alt annet er slitsomt. Var hos lege i går og burde ha penicillin, men kunne ikke få pga bebis. Så det eneste er å prøve og sove det av seg! Jeg syns ikke jeg har gjort noe anna enn å sove de siste dagene Er så lei allerede og dette kan dreie seg om sofasliting i 2-6 uker Men jeg vet jo fra sist gang at premien er så vanvittig stor. Så stor at jeg har vanskeligheter med å finne ord Nå kommer det en liten venn som vil ha oppmerksomhet her, så får vel gi meg.Jeg ruger på og så hørs vi!
__________________