19 juli 08.
Det er vel kanskje på tide å avslutte denne bloggen min. Ikke er jeg så ivrig på å skrive heller. Har jo aldri tid;)
Kort fortalt så fikk vi en velskapt og fin Hedda den 02.04.08. Kjærlighet ved første blikk også denne gang.
Frøkna er nå blitt 3.5 mnd, ja tiden går veldig fort!!
Så nå er vi en passe stor og veldig lykkelig familie. Og vi er ferdig med bebis laging;)
lørdag 19. juli 2008
torsdag 6. mars 2008
Vekta sniker seg oppover, ja! :(
Startvekt: 59.5
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
33 uker : 74.4
34 uker : 75.2
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
33 uker : 74.4
34 uker : 75.2
tirsdag 4. mars 2008
05.03.08
Kjære vene som tiden flyr. Jeg har ikke skrevet her inne på ukesvis, jo!
Det har vært noe sykdom her igjen og det tapper meg endel for krefter. Thea ble innlagt på sykehuset i helg amed astma anfall og det var ikke noe gøy altså! Så nå må lille kroppen få medisiner natt og dag og jeg håper virkelig at dette er noe vi skal slippe mer av, disse anfallene. Ho var så sliten på lørdag da vi kom på sykehuset og det var så vondt både for mamsen og papsen:(
Men tilbake til meg og magen. Har jo vært på noen kontroller siden sist og alt er såre vel. Har mye murringer i mage og rygg, men det har ikke påvirket livmorhals, så det er nok en naturlig del av modningen.
Hedda vokser og trives i mammas mage. Hun har det så godt, at hun nå ligger i tverrleie, for da kan man strekke litt ekstra på seg *humre* Hun har de siste 8 ukene vekslet mellom sete og tverrleie. Nok en god grunn for å få keisersnitt, noe jeg jobber for. Var i går til samtale med Dr. Majak og jeg får nok sikkert keisersnitt, men jeg får ikke vite dette før etter uke 37. Virker som en evighet til.
Ellers er det meste klappet og klart til Hedda kommer. Ny vogn og nytt barnesete er i hus. Det meste har vi jo fra før, men dette trengtes nytt. Litt småtteri er igjen, men det må jeg ta på neste lønn.
Nå skal jeg ut å kjøpe noen bursdagsgaver!
Hei så lenge!
Det har vært noe sykdom her igjen og det tapper meg endel for krefter. Thea ble innlagt på sykehuset i helg amed astma anfall og det var ikke noe gøy altså! Så nå må lille kroppen få medisiner natt og dag og jeg håper virkelig at dette er noe vi skal slippe mer av, disse anfallene. Ho var så sliten på lørdag da vi kom på sykehuset og det var så vondt både for mamsen og papsen:(
Men tilbake til meg og magen. Har jo vært på noen kontroller siden sist og alt er såre vel. Har mye murringer i mage og rygg, men det har ikke påvirket livmorhals, så det er nok en naturlig del av modningen.
Hedda vokser og trives i mammas mage. Hun har det så godt, at hun nå ligger i tverrleie, for da kan man strekke litt ekstra på seg *humre* Hun har de siste 8 ukene vekslet mellom sete og tverrleie. Nok en god grunn for å få keisersnitt, noe jeg jobber for. Var i går til samtale med Dr. Majak og jeg får nok sikkert keisersnitt, men jeg får ikke vite dette før etter uke 37. Virker som en evighet til.
Ellers er det meste klappet og klart til Hedda kommer. Ny vogn og nytt barnesete er i hus. Det meste har vi jo fra før, men dette trengtes nytt. Litt småtteri er igjen, men det må jeg ta på neste lønn.
Nå skal jeg ut å kjøpe noen bursdagsgaver!
Hei så lenge!
torsdag 31. januar 2008
31.01.2008
Nå har jeg fått flyttet dagbøkene mine hit. Det var litt av en jobb og jeg har ikke rukket og fått redigere osv. Ser at det er mye gramatiske feil , men det får jeg ta senere. Alle smilyene forsvant da jeg flyttet den hit og da mangler det punktum og mellomrom og div, men den er da leselig fordet!
I dag er jeg 28+1.
Vært til kontroll i dag. Var veldig spent iom at jeg har hatt endel vondter og murringer de 3 siste dagene.
Har vært mye oppe denne uken og til og med gått ett par småturer. Det er heller ikke lett å la vaskefilla ligge, selv om den nok har vært mest tørr;)
Så til kontrollen, livmorhalsen var 35mm. Det er jo bare så supert som det går an! Hadde fortsatt en liten nebbing på livmorhals, men det var så og si ubetydelig. Jeg kan nå leve normalt og skal faktisk ikke tilbake før om 3 uker. Kommer selvfølgelig rett inn om det skulle være noe og det er kjempe betryggende!
I går var jeg til samtale på jordmor poliklinikken. Jeg snakket om tiden som hadde vært og syns selv at jeg psykisk har klart og klarer meg veldig bra. Jeg sier ikke at dette har vært lett, men har helt klart taklet dette annerledes enn i sist svangerskap.
Jeg vet at H nok sliter endel mer enn meg. Han er veldig redd for at det skal skje meg noe og går nok kanstant med en frykt inni seg. Men han er betraktelig roligere enn han var :)
Nå har jeg akkurat lagt snuppa og jeg skal bake brød.
See ya!
I dag er jeg 28+1.
Vært til kontroll i dag. Var veldig spent iom at jeg har hatt endel vondter og murringer de 3 siste dagene.
Har vært mye oppe denne uken og til og med gått ett par småturer. Det er heller ikke lett å la vaskefilla ligge, selv om den nok har vært mest tørr;)
Så til kontrollen, livmorhalsen var 35mm. Det er jo bare så supert som det går an! Hadde fortsatt en liten nebbing på livmorhals, men det var så og si ubetydelig. Jeg kan nå leve normalt og skal faktisk ikke tilbake før om 3 uker. Kommer selvfølgelig rett inn om det skulle være noe og det er kjempe betryggende!
I går var jeg til samtale på jordmor poliklinikken. Jeg snakket om tiden som hadde vært og syns selv at jeg psykisk har klart og klarer meg veldig bra. Jeg sier ikke at dette har vært lett, men har helt klart taklet dette annerledes enn i sist svangerskap.
Jeg vet at H nok sliter endel mer enn meg. Han er veldig redd for at det skal skje meg noe og går nok kanstant med en frykt inni seg. Men han er betraktelig roligere enn han var :)
Nå har jeg akkurat lagt snuppa og jeg skal bake brød.
See ya!
24-01-2008
Rapport fra i dag 27+1.
Har i dag vært til kontroll. Lmh målte 38 mm Jeg kan opp og stå og gå litt igjen. Men alt med måte. Fikk også en sniktitt av Hedda i dag og ho var så skjønn. Det er virkelig en liten bebis inni magen min, altså Åh, jeg gleder meg så til å bli tobarns mamma.
Startvekt: 59.5
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
Har i dag vært til kontroll. Lmh målte 38 mm Jeg kan opp og stå og gå litt igjen. Men alt med måte. Fikk også en sniktitt av Hedda i dag og ho var så skjønn. Det er virkelig en liten bebis inni magen min, altså Åh, jeg gleder meg så til å bli tobarns mamma.
Startvekt: 59.5
11 uker: 61.7
12 uker : 62.1
13 uker: 62.5
14 uker: 63.2
15 uker : 64.2
16 uker : 64.7
17 uker : 64.9
18 uker : 65.9
19 uker : 66.1
20 uker : 67
21 uker : 67.1
22 uker : 68.2
23 uker : 69
24 uker : 69.9
25 uker : 70.4
26 uker : 71.1
27 uker : 71.1
28 uker : 71.5
29 uker : 71.4
30 uker : 72.2
31 uker : 73.4
32 uker : 73.3
20-01-2008
En liten oppsummering 26+4
Kan begynne med 3d ultralyden som vi hadde gledet oss så masse til, som ble en stor skuffelse. Legen tok et kjapt overblikk over bebis og så brukte hun lang tid på å prøve å få tatt noen fine bilder av henne. Det skulle vise seg å være svært vanskelig, da frøkna ikke ville vise seg fram. Men vi fikk da vite at alt er i sin skjønneste orden og frøkna fortsatt er ei frøken I samme slengen skulle jeg også sjekke lmh og den hadde forkortet seg til 29 mm. Fikk beskjed om å leve normalt.Vi dro så på hytta for å slappe av litt. Vår kjære, kjære hund skulle også omplasseres denne helgen, så derfor var vi også oppover på de kanter. Helgen ble alt annet enn rolig. For det første var det utrolig vondt å gi fra meg bikkja mi og i tillegg ble både Thea og jeg syke. Så den hytteturen ble bare slitsom!På torsdag var jeg til ny kontroll av lmh. Den hadde jammen meg forkortet seg ytterligere noen millimeter og nå var den på 26 mm. Det er som Anne Grete Preus synger, av og til er 1 millimeter nok og 3 var mer enn nok, for nå ble det sofa på meg. Fikk valget mellom sofa og sykehuset og prøver da å ruge hjemme.Må få presisere at det ikke er noen krise enda, men jeg må ligge for å forhindre denne krisen!Det skulle vise seg at å ruge hjemme faktisk ikke er så lett. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for jentungen og mannen. Det er ikke så lett å si til snuppa og prøve å få henne til å forstå at nei mamma kan ikke det, nei mamma kan ikke løfte deg, mamma kan ikke være med å leke. Jeg ser at ho undrer seg og det er vondt!Mannen har jeg også veldig vondt av. Han var i grunn sliten nok fra før og nå må han springe hit og dit og varte opp meg, stelle hus, ordne med Thea. Huff, jeg måtte gråte en liten skvett forrige kvelden, men mannen trøstet så godt han kunne og sier som alltid at dette ordner seg jenta mi Jeg tenker mange ganger på at det kanskje hadde vært bedre å ligget på sykehuset. Stenge verden litt ute og bare ruge på. Jeg vet ikke, jeg..Fysisk og psykisk så er det slitsomt, men allikevel holder jeg motet oppe. Som jeg har skrevet før så tror jeg at dette kommer til å gå bra. Jeg er nesten sikkerMen klart noian har klart å ta tak i meg ett par ganger og jeg blir livredd av å tenke på at det skal skje en fødsel nå. Du må vente lille venn. Du har det så mye bedre inne i mammas trygge hule. Vi har masse kjærlighet å gi deg skulle du komme nå, men ikke noe utstyr Bli der, du Jeg har influensa på dag 9. Bare det i seg selv oppi alt annet er slitsomt. Var hos lege i går og burde ha penicillin, men kunne ikke få pga bebis. Så det eneste er å prøve og sove det av seg! Jeg syns ikke jeg har gjort noe anna enn å sove de siste dagene Er så lei allerede og dette kan dreie seg om sofasliting i 2-6 uker Men jeg vet jo fra sist gang at premien er så vanvittig stor. Så stor at jeg har vanskeligheter med å finne ord Nå kommer det en liten venn som vil ha oppmerksomhet her, så får vel gi meg.Jeg ruger på og så hørs vi!
__________________
Kan begynne med 3d ultralyden som vi hadde gledet oss så masse til, som ble en stor skuffelse. Legen tok et kjapt overblikk over bebis og så brukte hun lang tid på å prøve å få tatt noen fine bilder av henne. Det skulle vise seg å være svært vanskelig, da frøkna ikke ville vise seg fram. Men vi fikk da vite at alt er i sin skjønneste orden og frøkna fortsatt er ei frøken I samme slengen skulle jeg også sjekke lmh og den hadde forkortet seg til 29 mm. Fikk beskjed om å leve normalt.Vi dro så på hytta for å slappe av litt. Vår kjære, kjære hund skulle også omplasseres denne helgen, så derfor var vi også oppover på de kanter. Helgen ble alt annet enn rolig. For det første var det utrolig vondt å gi fra meg bikkja mi og i tillegg ble både Thea og jeg syke. Så den hytteturen ble bare slitsom!På torsdag var jeg til ny kontroll av lmh. Den hadde jammen meg forkortet seg ytterligere noen millimeter og nå var den på 26 mm. Det er som Anne Grete Preus synger, av og til er 1 millimeter nok og 3 var mer enn nok, for nå ble det sofa på meg. Fikk valget mellom sofa og sykehuset og prøver da å ruge hjemme.Må få presisere at det ikke er noen krise enda, men jeg må ligge for å forhindre denne krisen!Det skulle vise seg at å ruge hjemme faktisk ikke er så lett. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for jentungen og mannen. Det er ikke så lett å si til snuppa og prøve å få henne til å forstå at nei mamma kan ikke det, nei mamma kan ikke løfte deg, mamma kan ikke være med å leke. Jeg ser at ho undrer seg og det er vondt!Mannen har jeg også veldig vondt av. Han var i grunn sliten nok fra før og nå må han springe hit og dit og varte opp meg, stelle hus, ordne med Thea. Huff, jeg måtte gråte en liten skvett forrige kvelden, men mannen trøstet så godt han kunne og sier som alltid at dette ordner seg jenta mi Jeg tenker mange ganger på at det kanskje hadde vært bedre å ligget på sykehuset. Stenge verden litt ute og bare ruge på. Jeg vet ikke, jeg..Fysisk og psykisk så er det slitsomt, men allikevel holder jeg motet oppe. Som jeg har skrevet før så tror jeg at dette kommer til å gå bra. Jeg er nesten sikkerMen klart noian har klart å ta tak i meg ett par ganger og jeg blir livredd av å tenke på at det skal skje en fødsel nå. Du må vente lille venn. Du har det så mye bedre inne i mammas trygge hule. Vi har masse kjærlighet å gi deg skulle du komme nå, men ikke noe utstyr Bli der, du Jeg har influensa på dag 9. Bare det i seg selv oppi alt annet er slitsomt. Var hos lege i går og burde ha penicillin, men kunne ikke få pga bebis. Så det eneste er å prøve og sove det av seg! Jeg syns ikke jeg har gjort noe anna enn å sove de siste dagene Er så lei allerede og dette kan dreie seg om sofasliting i 2-6 uker Men jeg vet jo fra sist gang at premien er så vanvittig stor. Så stor at jeg har vanskeligheter med å finne ord Nå kommer det en liten venn som vil ha oppmerksomhet her, så får vel gi meg.Jeg ruger på og så hørs vi!
__________________
17-01-2008
Så ble jeg en sofasliter, 26+1.Kontroll av lmh viste i dag en lengde på 26 mm. Altså den er noe forkortet siden kontroll i sist uke. Fanden altså!!Må ligge i minimum 2 uker, maks 6 uker. Fikk valget mellom sykehus og hjemme og prøver da hjemme.Skal skrive mer senere. Nå må jeg forte meg å gjøre unna litt småtteri før jeg gjør virkelighet av sofaslitingen!
03-01-2008
2008 og jeg skal bli 2 barnsmamma i år Det er ikke så mye å fortelle egentlig. Er mye sliten for tiden, men tror det kommer av en meget slitsom jul med masse sykdom på alle sammen.Har ikke hatt så veldig god tid til å tenke på at jeg er gravid, men merker jo den lille opptil flere ganger om dagen Har klart å karre meg over 24 uker og det er jo bare helt fantastisk. Tenk som vi sleit sist gang med å nå uke 24, det var liksom det som stod i hodet på oss og vi telte timer og dager. Jeg må jo si at jeg gleder meg til jeg passerer uke 32/33, da kan jeg vel klare å senke skuldrene skikkelig. Det er enda lenge til, men jeg tror nok jeg kommer dit og vel så det Den 10 jan skal vi på 3d/4d. Gleder oss veldig til det :)
20-12-2007
22+1
I dag har jeg vært til ny kontroll. Jeg har hatt noe kynnere i det siste og var spent på livmorhalsens lengde. Den hadde krympet fra ca 5 cm til 3.5. Iom at den fortsatt er så lang, så er det ikke krise. Meeeen, måtte ta det litt mer med ro, slik at det ikke blir krise. Det har jo vært ganske hektisk i det siste, så jeg tror nok det er skylden i kynnere osv. I morgen skal vi dra på juleferie, så da blir det slarrafenliv på hytta , det vil nok hjelpe.Så skulle vi titte litt på bebisen da. Den var så fin atte og vokste akkurat som den skulle. Den har lange bein og jeg må flire litt av det. Jeg er selv 1.58 og har ikke akkurat lange bein. Jeg ser liksom ikke for meg ei jente med lange bein, Thea er jo også veldig lita Så skulle vi ta en ekstra titt på kjønnet, bare for å være sikre. Hedda, ho kan like gjerne være en gutt Legen tør rett og slett ikke å si hverken, eller. Jeg har hele tiden hatt så sterk guttefølelse, så kanskje jeg allikevel har rett? Jeg beholder enda signaturen min og kaller bebis for Hedda, så får vi se ved neste kontroll Ellers gleder vi oss masse til å bli foreldre igjen. Jeg har endelig tort å slippe litt løs på følelsene og det begynner å bli for real dette her nå. Mannen har det likedan. Vi tør mer og mer å glede oss. Lille 2008 bebisen vår, vi er så glade i deg Nå skal jeg slenge meg nedpå litt, så da sier jeg GOD JUL og takk for detta året!
I dag har jeg vært til ny kontroll. Jeg har hatt noe kynnere i det siste og var spent på livmorhalsens lengde. Den hadde krympet fra ca 5 cm til 3.5. Iom at den fortsatt er så lang, så er det ikke krise. Meeeen, måtte ta det litt mer med ro, slik at det ikke blir krise. Det har jo vært ganske hektisk i det siste, så jeg tror nok det er skylden i kynnere osv. I morgen skal vi dra på juleferie, så da blir det slarrafenliv på hytta , det vil nok hjelpe.Så skulle vi titte litt på bebisen da. Den var så fin atte og vokste akkurat som den skulle. Den har lange bein og jeg må flire litt av det. Jeg er selv 1.58 og har ikke akkurat lange bein. Jeg ser liksom ikke for meg ei jente med lange bein, Thea er jo også veldig lita Så skulle vi ta en ekstra titt på kjønnet, bare for å være sikre. Hedda, ho kan like gjerne være en gutt Legen tør rett og slett ikke å si hverken, eller. Jeg har hele tiden hatt så sterk guttefølelse, så kanskje jeg allikevel har rett? Jeg beholder enda signaturen min og kaller bebis for Hedda, så får vi se ved neste kontroll Ellers gleder vi oss masse til å bli foreldre igjen. Jeg har endelig tort å slippe litt løs på følelsene og det begynner å bli for real dette her nå. Mannen har det likedan. Vi tør mer og mer å glede oss. Lille 2008 bebisen vår, vi er så glade i deg Nå skal jeg slenge meg nedpå litt, så da sier jeg GOD JUL og takk for detta året!
05-12-2007
20 uker
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
I morra er jeg jammen i meg halvveis. Ja, jeg er like forundret nå også. Tenk at jeg har kommet så langt da Sist uke var vi på den ordinære ultralyden. Vi var kjempe spente, både mannen og jeg. Dere kan kanskje tenke, jammen du har jo vært på så mange ultralyder, så dette kan da ikke være noe nytt? Jo, nå dro vi for å se på bebisen vår, ikke for å sjekke blødninger, livmorhalser og fandens oldemor. Og bebisen vår hadde det riktig så bra. Alle mål var riktige i henhold til svangerskapets lengde og den lille hadde til og med tåfisen i munnen sin Vi ville jo vite kjønn og det var mannen som fikk rett, det er nok ei lita jente denne gangen også. Det er ei Hedda Elisabeth Ting ble så mye mer virkelig for oss etter denne ultralyden. Jeg kjenner Hedda sparker hver dag nå og vi gleder oss masse begge to. Jeg dagdrømmer mer om henne nå enn jeg gjorde for en liten stund siden. Jeg tør tro på at dette skal gå bra og jeg tør vise følelser for henne.Om en uke er jeg 21 uker på vei. Det var da jeg kom inn på sykehuset og det var full krise med Thea. Vi tenker mye på det begge to og er så klart redde for at det skal skje igjen. Samtidig som jeg har uroen med meg, så tror jeg liksom ikke det skjer denne gangen heller. Jeg vet ikke om det er forsvarsmekanismen som slår inn, eller om det rett og slett er intuisjonen min som faktisk prøver å berolige meg. Håper på det siste, vi!I morgen skal vi dra på hytta. Gleder meg veldig til det. Snø, nissen for barna og det å være på landet. Hei så lenge!
20-11-2007
18+1
Første spark kjent utenpå magen. Akkurat en dag senere enn i forrige svangerskap. Så gøy !!
Første spark kjent utenpå magen. Akkurat en dag senere enn i forrige svangerskap. Så gøy !!
18-11-2007
Uke 18
Ikke så mye å skrive om egentlig. Hatt en pyton uke med mye hodevondt/migrene og mange timer liggende i sengen. Nå er jeg bare forferdelig trøtt, men det kommer av at snuppa nekter å sove om natta og i dag stod vi opp kl 04. Værsågod bli gææ´rn! I går kveld holdt bebis skikkelig rockeshow i magen min. Det var moro og en deilig følelse I dag er jeg 18 uker og da jeg gikk gravid med Thea kjente jeg på dagen i dag spark utenpå magen. Lurer på når det skjer denne gangen? Ingen blødninger på flere uker og ikke magevondt 22 november er det ordinær ultralyd Grugleder meg!
Ikke så mye å skrive om egentlig. Hatt en pyton uke med mye hodevondt/migrene og mange timer liggende i sengen. Nå er jeg bare forferdelig trøtt, men det kommer av at snuppa nekter å sove om natta og i dag stod vi opp kl 04. Værsågod bli gææ´rn! I går kveld holdt bebis skikkelig rockeshow i magen min. Det var moro og en deilig følelse I dag er jeg 18 uker og da jeg gikk gravid med Thea kjente jeg på dagen i dag spark utenpå magen. Lurer på når det skjer denne gangen? Ingen blødninger på flere uker og ikke magevondt 22 november er det ordinær ultralyd Grugleder meg!
12-11-2007
17+1
Åh, det har vært så deilig å være på hytta. Det var balsam for sjela, for store og små I dag startet vi dagen med samtale på jordmorpoliklinikken. Kristin kjente oss igjen og det var så godt å snakke med henne. Det som skjer nå er at vi skal gå jevnlig hos henne fram til fødsel. Mannen er med på de samtalene han vil, for han trenger det også! Vi vil nå ha ett "team" rundt oss, som vil følge oss fram til mål. Det er iallefall sagt slik og jeg håper dette vil fungere i praksis.Jeg har i tillegg vært hos jordmor i dag. Ho er også helt fantastisk å snakke med. Som ho sier, dere har jo ikke bearbeidet noe fra sist gang! Og nei, det stemmer nok det. Det har rett og slett ikke blitt prioritert. Vi har hatt en stor glede å konsentrere oss om, Thea Så alle vonde ting og tanker er skyvd vekk og bort. Og så har de kommet for fullt igjen nå Ellers var det kun spor etter proteiner og blodtrykket var fint. Hjertelyden lå på ca 150 i dag. Altså, alt normalt Nå er det bare å telle dager til ordinær ultralyd. Er spent, redd, nervøs, lykkelig, ja det meste ;)
Åh, det har vært så deilig å være på hytta. Det var balsam for sjela, for store og små I dag startet vi dagen med samtale på jordmorpoliklinikken. Kristin kjente oss igjen og det var så godt å snakke med henne. Det som skjer nå er at vi skal gå jevnlig hos henne fram til fødsel. Mannen er med på de samtalene han vil, for han trenger det også! Vi vil nå ha ett "team" rundt oss, som vil følge oss fram til mål. Det er iallefall sagt slik og jeg håper dette vil fungere i praksis.Jeg har i tillegg vært hos jordmor i dag. Ho er også helt fantastisk å snakke med. Som ho sier, dere har jo ikke bearbeidet noe fra sist gang! Og nei, det stemmer nok det. Det har rett og slett ikke blitt prioritert. Vi har hatt en stor glede å konsentrere oss om, Thea Så alle vonde ting og tanker er skyvd vekk og bort. Og så har de kommet for fullt igjen nå Ellers var det kun spor etter proteiner og blodtrykket var fint. Hjertelyden lå på ca 150 i dag. Altså, alt normalt Nå er det bare å telle dager til ordinær ultralyd. Er spent, redd, nervøs, lykkelig, ja det meste ;)
05-11-2007
Uke 16+1
Er ikke så ofte jeg skriver, ikke slik som sist gang, da var det hver uke.Jeg merker at jeg har endel negative tanker. Jeg kan snakke som at "da bebis kommer" osv, men innerst inne har jeg faktisk ikke tro på det. Helt sant, jeg tror liksom ikke på at jeg kommer til å få en levende født bebis i april. Det er nok veldig bar vi skal til samtale neste mandag!!Uka som har vært nå har vært tøff. Jeg har hatt daglig hodepine, vært svimmel og har bare villet sove. På lørdag ringte jeg opp på sykehuset og de ville jeg skulle komme en tur. Jeg er jo så livredd for svangerskapsforgiftning. Det er sjeldent at det kommer så tidlig, men det skjer det også. Og alle vet jo at det er dødsfarlig så tidlig, bokstavelig talt!Fikk målt blodtrykk og tatt urinprøve. Blodtrykket hadde gått noe ned og var 113/67, mulig det var årsak til at jeg var litt svimmel. Jeg hadde faktisk +1 på proteiner i urin. Først målte de til +2, men så tok de en ny måling med et mer riktig apparat å måle med og da kom de til +1. Det var ikke noe å bekymre seg for sa de, men jeg liker det ikke.Vi fikk også tatt en titt på bebis, som hadde det bra. Den veivet med armer og smattet med munnen sin. Det er en veldig deilig følelse der og da, synd at jeg glemmer så fort disse positive stundene Livmorhals ble målt til 36mm. Flott Bekymrer meg jo selvfølgelig mye for det også.Gravidmagen begynner virkelig og synes nå. Har måttet hoppe over i mammabukser, men det er litt kos også da, selv om jeg slett ikke liker at vekta raser i full fart oppover.Har fortsatt mensmurring, samt kloring i korsrygg. De finner ingen årak til dette, men jeg ser de har notert det i papirene sine. Det er ekkelt og kan vare sammenhengende i 2 døgn. Minner meg om da jeg endte opp i hui og hast i sykehussenga Me not like!Nå har mann og barn dratt ut av huset. Jeg skal legge meg på sofaen og sove en liten time, for så å rydde litt her.På onsdag drar vi på hytta og det skal jammen bli godt. Da koser vi oss, vi på to bein og han på fire bein
Er ikke så ofte jeg skriver, ikke slik som sist gang, da var det hver uke.Jeg merker at jeg har endel negative tanker. Jeg kan snakke som at "da bebis kommer" osv, men innerst inne har jeg faktisk ikke tro på det. Helt sant, jeg tror liksom ikke på at jeg kommer til å få en levende født bebis i april. Det er nok veldig bar vi skal til samtale neste mandag!!Uka som har vært nå har vært tøff. Jeg har hatt daglig hodepine, vært svimmel og har bare villet sove. På lørdag ringte jeg opp på sykehuset og de ville jeg skulle komme en tur. Jeg er jo så livredd for svangerskapsforgiftning. Det er sjeldent at det kommer så tidlig, men det skjer det også. Og alle vet jo at det er dødsfarlig så tidlig, bokstavelig talt!Fikk målt blodtrykk og tatt urinprøve. Blodtrykket hadde gått noe ned og var 113/67, mulig det var årsak til at jeg var litt svimmel. Jeg hadde faktisk +1 på proteiner i urin. Først målte de til +2, men så tok de en ny måling med et mer riktig apparat å måle med og da kom de til +1. Det var ikke noe å bekymre seg for sa de, men jeg liker det ikke.Vi fikk også tatt en titt på bebis, som hadde det bra. Den veivet med armer og smattet med munnen sin. Det er en veldig deilig følelse der og da, synd at jeg glemmer så fort disse positive stundene Livmorhals ble målt til 36mm. Flott Bekymrer meg jo selvfølgelig mye for det også.Gravidmagen begynner virkelig og synes nå. Har måttet hoppe over i mammabukser, men det er litt kos også da, selv om jeg slett ikke liker at vekta raser i full fart oppover.Har fortsatt mensmurring, samt kloring i korsrygg. De finner ingen årak til dette, men jeg ser de har notert det i papirene sine. Det er ekkelt og kan vare sammenhengende i 2 døgn. Minner meg om da jeg endte opp i hui og hast i sykehussenga Me not like!Nå har mann og barn dratt ut av huset. Jeg skal legge meg på sofaen og sove en liten time, for så å rydde litt her.På onsdag drar vi på hytta og det skal jammen bli godt. Da koser vi oss, vi på to bein og han på fire bein
25-10-2007
14+4
I dag har vi igjen vært på ultralyd. Den lille var i farta og det var ikke noe å si på noe som helst. Livmorhals var lang og lukket. Fikk ikke vite eksakt mål, bare at alt er bra.Nå skal jeg faktisk ikke tilbake før om 4 uker, da skal vi på ordinær ultralyd. Jeg er skikkelig tøff nå altså! Men jeg vet jo også at er jeg usikker eller det skal være noe, så kan jeg bare komme.Jeg tror faktisk jeg har kjent bebis flere ganger i kveld. Jeg skal ikke si for sikkert, men om jeg kjenner dette framover, så er det nok sikkert bebis ;)
I dag har vi igjen vært på ultralyd. Den lille var i farta og det var ikke noe å si på noe som helst. Livmorhals var lang og lukket. Fikk ikke vite eksakt mål, bare at alt er bra.Nå skal jeg faktisk ikke tilbake før om 4 uker, da skal vi på ordinær ultralyd. Jeg er skikkelig tøff nå altså! Men jeg vet jo også at er jeg usikker eller det skal være noe, så kan jeg bare komme.Jeg tror faktisk jeg har kjent bebis flere ganger i kveld. Jeg skal ikke si for sikkert, men om jeg kjenner dette framover, så er det nok sikkert bebis ;)
23-10-2007
Så skriver vi jammen i meg uke 14+2. Rart. Rart fordi jeg også denne gangen var forespeilet at dette skulle gå den veien høna sparker.En kort oppsummering for de siste ukene: Baby i magen har det kjempe bra. Har sett den på ul nå sist fredag, den hadde vokst som den skulle, hjertet banket som det skulle og så lå den så søtt på magen og sov med armene under hodet Jeg har fått med det flotte bildet av akkurat dette, skal prøve og få lagt det inn senere i kveld.Det ble ikke tatt ny ul av livmorhals, men det skal jeg gjøre nå på torsdag.Jeg har hatt av og på med magevondt/ murringer i rygg. Samt en liten blødning, men det begynner å bli lengre og lengre intervaller mellom hver gang Jeg merker så lite til at jeg er gravid. Det er så rart. Må mange ganger virkelig tenke etter, er dette innbilt, liksom? Det er så forskjellig i forhold til svangerskapet med Thea. Men kanskje det nå er meningen at vi bare skal "gli" igjennom de neste månedene? Usj, farlig å skrive slike ting Jeg får sannsynligvis ikke gå ut i jobb igjen. Med et høyrisiko svangerskap, så sier det jo seg selv. Dagene blir lange og det er ikke så mye å fylle tiden med. Ikke får jeg gå på de lange turene jeg ønsker heller. Stakkar boffsen min, han syns nok ting er meget urettferdig om dagen. Mor er hjemme, men neimen om ho gidder å gå lange turer Sånn på privaten har det vært tøft i det siste. Thea har vært konstant syk. Og det har i grunnen mannen og jeg også. Det har vært måneder med lite søvn og alt i alt har dette tæret på. Sist uke klappet mannen fullstendig sammen. Magevondt, vondt i brystet, feber osv. Legen satte han på en penicillin kur, samt at de pratet litt på om han er i faresonen for å ha utviklet/ utvikler utmattelsessyndrom Han har jo stått der staut som bare det, absolutt hele veien. En dag er det nok, selv for en mann! I dag har vi sammen vært på 1 jordmortime. Vi hadde 1 time som var satt av til samtale, samt undersøkelse etterpå. Vi skal nå begynne på jordmor poliklinikk til samtale. Han trenger det kanskje mer enn meg, faktisk. snille mannen min..Ellers er vi veldig godt ivaretatt over alt. Får så mye legetimer, jordmortimer, ultralyder som vi bare vil. Det er så godt og betryggende og jeg merket da vi gikk fra jordmor i dag at både mannen og jeg var i kjempe humør Har sluttet med crinone og Albyl E. Brukte det ut uke 13. Har våknet opp etter dvalen. De 13 første ukene var svært tunge med tanke på trøtthet og den komalignende tilstanden jeg har vært i. Mulig crinonen forsterker dette. Godt er det å faktisk føle at man igjen eksisterer :)
10-10-2007
Etter en natt med super lite søvn, må jeg finne på noe for ikke å sovne her. Skrive litt da.Thea er dårlig og hjemme fra bhg. Var hos lege med henne i går, så nå går ho på penicillin og jeg håper virkelig at ho blir frisk snart. Lille kroppen har vært syk mer eller mindre i 2 mnd. Mye basselusker i bhg Jeg var til ultralyd for vel en uke siden og alt var veldig bra. Crl var ca 5 cm og den lille var veldig aktiv der inne.I går fikk jeg plutselig menssmerter og murringer i ryggen igjen. Nå har det vært rolig i 2 uker, så for all del, nå må vi lage litt drama igjen!!Vel, det har stått på i hele natt og tilsammen nå ca 1 døgn. Ringte gyn i dag tidlig og skal inn der etter 11.30 i dag. Det var samme damen jeg snakket med som tok i mot meg for vel 2 år siden, da jeg holdt på å gå i fødsel. Jeg tror ho visste godt hvem jeg var da jeg ringte i dag.Jeg tviler ikke på at babyen er der og har det bra. Det jeg er redd for nå er om det skulle begynne å åpne seg. Man har jo aldri noen garanti for når slike ting skjer. Blir helt svett ved tanken Ellers har både mannen og jeg begynt å glede oss.. litt.. Vi er skeptiske, men vi kan ikke grave oss ned i negativitet hele tiden. Vi har begge en sterk forsvarsmekanisme, kanskje mannen mer enn meg. Men som jeg sa til han, vi må også kunne glede oss, tillate oss det. Vi er jo gravide og skal jo bli mamma og pappa igjen VI SKAL DET!Oppdaterer her etter sykehusbesøk i dag.Så, da var jeg tilbake, noen kg lettere og veldig mye blidere.Alt var såre vel. Ikke tegn til blod. Ingen åpning. Hosteprøve ok. Livmorhals 40 mm Og en sniktitt på baby som hadde det fint i mammas mage.Dr. Majac tok seg god tid til oss og husket veldig godt alt det som skjedde sist. Ho sa også til meg at det er veldig lav terskel for at jeg skal kontakte de og komme en tur. Så godt å vite Føler jo veldg at jeg er hysterisk, ikke sant BEDRE EN GANG FOR MYE ENN EN GANG FOR LITE!!
28-09-2007
Oi oi oi, så slitsomt dette skulle bli, men fikk nå sett lille bebis på ul i går og alt var bra. Hadde fortsatt litt blodansamling i livmoren, så kommer nok til å blø litt til.Ellers skal jeg ha ultralyd en gang i uka ihvertfall fram til uke 14. Det er veldig betryggende.Angående fare for prematurfødsel, så kan man jo aldri forutse slike skumligteter! Men, jeg får nøye oppfølging og det de kunne se på livmorhals nå, var at den var både lang og lukket. 3,2 cm. Men det er nå tidlig ennå...Jeg har vært i kontakt med jordmorpoliklinikken på sykehuset og dit skal jeg få komme så ofte jeg vil, når jeg måtte ha behov for det. Også det er innmari deilig å vite.At jeg har et "team" rundt meg er beroligende, men den snikende uroen jeg har inni meg, den skulle jeg gjerne ha blitt kvitt. Jeg vet ikke hvorfor den er der og skaper slikt kaos. Gå vekk med deg!!Gleder meg til jeg har passert uke 34. Da skal jeg ta på meg verdens breieste glis!
Abonner på:
Innlegg (Atom)