23-10-2007

Så skriver vi jammen i meg uke 14+2. Rart. Rart fordi jeg også denne gangen var forespeilet at dette skulle gå den veien høna sparker.En kort oppsummering for de siste ukene: Baby i magen har det kjempe bra. Har sett den på ul nå sist fredag, den hadde vokst som den skulle, hjertet banket som det skulle og så lå den så søtt på magen og sov med armene under hodet Jeg har fått med det flotte bildet av akkurat dette, skal prøve og få lagt det inn senere i kveld.Det ble ikke tatt ny ul av livmorhals, men det skal jeg gjøre nå på torsdag.Jeg har hatt av og på med magevondt/ murringer i rygg. Samt en liten blødning, men det begynner å bli lengre og lengre intervaller mellom hver gang Jeg merker så lite til at jeg er gravid. Det er så rart. Må mange ganger virkelig tenke etter, er dette innbilt, liksom? Det er så forskjellig i forhold til svangerskapet med Thea. Men kanskje det nå er meningen at vi bare skal "gli" igjennom de neste månedene? Usj, farlig å skrive slike ting Jeg får sannsynligvis ikke gå ut i jobb igjen. Med et høyrisiko svangerskap, så sier det jo seg selv. Dagene blir lange og det er ikke så mye å fylle tiden med. Ikke får jeg gå på de lange turene jeg ønsker heller. Stakkar boffsen min, han syns nok ting er meget urettferdig om dagen. Mor er hjemme, men neimen om ho gidder å gå lange turer Sånn på privaten har det vært tøft i det siste. Thea har vært konstant syk. Og det har i grunnen mannen og jeg også. Det har vært måneder med lite søvn og alt i alt har dette tæret på. Sist uke klappet mannen fullstendig sammen. Magevondt, vondt i brystet, feber osv. Legen satte han på en penicillin kur, samt at de pratet litt på om han er i faresonen for å ha utviklet/ utvikler utmattelsessyndrom Han har jo stått der staut som bare det, absolutt hele veien. En dag er det nok, selv for en mann! I dag har vi sammen vært på 1 jordmortime. Vi hadde 1 time som var satt av til samtale, samt undersøkelse etterpå. Vi skal nå begynne på jordmor poliklinikk til samtale. Han trenger det kanskje mer enn meg, faktisk. snille mannen min..Ellers er vi veldig godt ivaretatt over alt. Får så mye legetimer, jordmortimer, ultralyder som vi bare vil. Det er så godt og betryggende og jeg merket da vi gikk fra jordmor i dag at både mannen og jeg var i kjempe humør Har sluttet med crinone og Albyl E. Brukte det ut uke 13. Har våknet opp etter dvalen. De 13 første ukene var svært tunge med tanke på trøtthet og den komalignende tilstanden jeg har vært i. Mulig crinonen forsterker dette. Godt er det å faktisk føle at man igjen eksisterer :)