03-05-2006

IT`S TIME TO TURN THE PAGE
Nå skal vi se da, om jeg rekker å få skrevet ned litt av mine siste uker. Det er ikke jeg som styrer tida lenger, det er nå sikkert 1 påskedag ble jeg innlagt grunnet høyt blodtrykk og fordi jeg var helt på knea sliten. Fosteraktivitet ble jevnlig målt og alt var ok. Mitt blodtrykk samt proteiner holdt seg stabilt, så jeg skrev meg ut igjen 2 påskedag med lovnader om å holde meg i ro.På kvelden ble jeg uvel, svimmel og hodepinen var konstant. Ringte føden og måtte komme med en gang. Jeg husker ikke tallene, men trykket var høyt og proteinene hadde steget til 2.Brått så lå jeg i sykehussenga igjen. Lege kom inn til meg på kveldsrunden og jeg fikk beskjed om at der ble jeg til lille baby var født. Betryggende, men samtidig veldig . Skjønte jo at nå begynte det å nærme seg noe.18 april ble ganske rolig. Var med sambo på en bitteliten biltur, men det var nok til at jeg var helt på knea og hodepinen var et mareritt.Lå hele eftan og kveldingen med klut på hode og var ikke i form.Rundt 22 sjekket de blodtrykk som var ganske høyt og jordmor sjekket fosterlyd. Jeg syns babyen var overaktiv i magen og sa fra om dette. Jeg syns jordmor så en ekstra gang på registreringa, men slo det fra meg da ho ikke sa noe.22.20 kommer det en lege inn på rommet mitt og spør meg om det er her det skal sjekkes fosterlyd, nei sier jeg, det har jeg ikke hørt noe om.22.40 kommer samme lege inn til meg og sier at kl 23 skal baby ut. Den vil nok ha det bedre utafor magen din. Jeg ble sjokka, glad, redd, hysterisk lattermild , ja alt på en gang!!Fikk kasta meg på telefonen til sambo og ba på mine knær om at han måtte rekke fram. Han har ca 20 min å kjøre og de utsatte ikke snittet skjønte jeg.Mens jeg fikk spinalen fikk jeg beskjed om at sambo var ferdig grønnkledd og klar til å komme inn til meg. Jeg var sjeleglad da og tror jeg felte en tåre eller to da han kom inn til meg.Selve operasjonen gikk kjempe bra og klokken 23.36 kom Thea vår til verden. Det var så stort, helt ubeskrivelig og høre henne skrike ( og det gjorde ho til gangs!! )De tok henne ut og stelte henne, mens de reparerte meg. Etter ei stund fikk jeg henne inn på brystet mitt. Dette øyeblikk er noget tåkete, men jeg kan huske jeg følte meg helt euforisk!Jeg dro så hjem etter 4 dager. Skal ikke si at det bare har vært rosenrødt, men allikevel nytes hvert minutt Jeg er så takknemlig for dette perfekte lille vesen, hjertet mitt svulmer og tårene renner Det er følelser jeg rett og slett ikke klarer å beskrive og man blir helt satt ut noen ganger. Pappan er likedan som meg der Jeg avslutter dagboka mi nå. Det ble en lykkelig slutt, tross alle prøvelser mannen og jeg måtte gjennom. Vi kommer aldri til å glemme det, men plutselig ble det småtteri i det store og hele. Vi har fått det vi har ønsket oss, vi.Takk for at jeg får lov til å være mamman din, Thea Kristiane :)