21-12-2004

Har akkurat våknet av et mareritt, som jeg også hadde i går. Det er om noen jeg ikke får tak i, noe jeg ikke klarer å se. Noen uten ansikt! Men jeg må ha tak i det. Jeg er desperat i drømmene mine, Det er garantert barnet mitt jeg søker, leter etter og drømmer om. Jeg våkner av at jeg er redd og har det vondt. Jeg er helt utslitt etter disse drømmene. Nå er det ikke mer søvn å hente denne natten kjenner jeg.Det er vondt å være så trist, nå som jeg egentlig bare skal føle glede. Jeg elsker julen og det den bringer med seg. Men nå er jeg bare så trist Hvor er du min kjære, du som har mitt hjerte kjær.Hvor er du, du som skal være meg så nær.Jeg kan se et ansikt, som smiler søtt til meg.Jeg kan se ditt ansikt, som skal lyse opp min vei.Du er et savn, du finnes vel et sted?Ja, du har jo et navn, kom min kjærlighet!Sånn , det var godt å bare få rablet ned litt og jeg føler meg bedre allerede. Jeg sier det igjen, hva skulle jeg gjort uten SG? I morgen reiser vi hjem til min familie på juleferie. Jeg gleder meg som en liten unge . Det er alltid så deilig å komme hjem og kjenne lukten av grønnsåpe og julebakst. Å komme hjem er ensbetydende med å finne ro. Altså, i morgen putrer vi 30 mil av gårde. Bilen full av pakker, 1 katt, 1 bikkje, 2 voksne og et barn. Og vi har kun personbil. Referat skal avlegges Nå er snart kaffen kokt og jeg skal begynne å pakke inn julegaver. Faktisk så koser jeg meg her jeg sitter nå. Det vonde er for øyeblikket lagt ned mellom linjene her. Det er stille, ute snør det store kjerringer og jeg tror julens deilige følelse endelig har inntatt min kropp. Jepp, der er den virkelig. Den gode barnlige følelsen jeg alltid har Da tror jeg at jeg avslutter og sier god jul!