24-02-2005

Februar og lysere tider i sikte, skrev optimisten..Riders on the storm- there´s a killer on the road. ( Jim Morrison, for en fabelaktiv dikter. Lurer på om han til tider skrev om mitt framtidige liv.. )Sånn føles det, akkurat nå. Jeg er en evig optimist, til det motsatte er bevist. Nå er det motsatte bevist!Jeg trodde faktisk at når man får rehabilitering stønad, så må man da i allefall ha krav på en minste stønad, når man går ut i fødselspermisjon.Trygdekontoret knuste alle våres drømmer og planer. Jeg blir så forbanna Det er liksom ingen ende på denne veien vi går. Ikke nok med at man må slite seg gjennom et hav av følelser, men jeg syns vi møter motgang samme hvor vi snur oss. Det er ingenting som kommer rekandes på ei fjølI september ble det sendt inn søknad til Riksen. Jeg har vært super tålmodig og venta og venta. Har ringt 3 ganger og hørt hvorfor jeg ikke har mottatt brev og fått bekreftet at de har mottatt søknaden min.Hver gang har de sagt at; Nei, de mangler papirer på meg. Men det kommer nok snart et brev til meg.Legen min har også purra på de og i følge han så er min epikrise oversendt Riksen. Att og fram og forbanna like langt!I går så ringte de fra Riksen. Det hadde nok skjedd en feil, ja. Kanskje noe tull med datasystemet, som ho sa. Det endte med at jeg skulle få en krise time. Altså jeg skal inn om ca 14 dager.Så nå blir det forundersøkelser der, før jeg stikker avgårde til Finland. Jeg aner ikke hva jeg gjør om de sier at de kan nok sikkert gi meg den behandlinga jeg trenger. Finland/ Riksen Det var godt å få skrevet av seg litt garp, som jeg kaller det.Og fortsatt optimist på at mor skal jeg nå bli og det en vakker dag .