10-11-2004

Altså, ikm var den 2 nov. Mine sykluser bruker å være punktlig 30 dager. Jeg står opp på morgenen og der er frk. sur på plass. Sist gang gikk jeg ca 34 dager, men siden dette var 1 mens etter alle abortene i de siste mnd, så syns jeg ikke dette var noe rart. Og slik har jeg tenkt nå også, vel det er sikkert litt ustabilt i systemet mitt.MEN, så fikk jeg det for meg at jeg har jo en test og den skal jeg jaggu ta. Jeg fikk ikke snudd meg rundt en gang før det dukka opp two blue ...jeg snubla meg til tlf for å ringe sambo på jobb. Klarte da å ringe min venninne og lurte på hvorfor hun svarte på samboers tlf . Gubben ble rimelig overraska, men han vet jo også hvordan landet ligger for meg og min kropp. Og jeg vet at nå går han sikkert på jobb og ikke får gjort en dritt.Vel, jeg har slått meg til ro med at dette sannsyneligvis ikke vil gå bra. Jeg har hatt skikkelig sprengte pupper, men det har gått over nå. Dette har jeg også før mens, så jeg har ikke tatt dette for noe tegn i det hele tatt.Det er helt merkelig, men jeg sitter med en skikkelig likegyldig følelse. Men det er kanskje en forsvarsmekanisme? Jeg orker ikke ned på knea igjen nå, jeg er jo i ferd med å klatre oppover igjen! Nei, jeg skal faen ikke bukke under nå altså!Oi, jeg er gravid ...eller er jeg ikke det? Jeg orker ikke sånn lege/sykehus flying som det har vært nok av i allefall. Det som skjer det skjer!Nå skal jeg lage pølsegrateng og prøve å samle tankene mine, prøve å få de bort fra magen og konse om andre ting!....Sikkert...( og når jeg sitter og leser gjennom hva jeg har skrevet, så ser man jo tydelig at her er det følelser i sving gitt )